Slutt å ha forventinger, du blir bare skuffa.

Jeg er så drit lei av folks forventninger til meg, for jeg klarer uansett ikke leve opp til di. Og folk har helt stikk motsatte forventinger til meg også. Det siste året har jeg brukt på å for en gangs skyld prøve å gjøre ting "riktig" sånn som det er forventet. Men fortsatt er det ikke godt nok. Fortsatt er vi "usikre" på deg, eller "skuffet" eller hva faen jeg ikke orker å høre om. Skal vi snakke sammen om hvorfor vi er så missfornøyde med deg? Nei, for jeg orker ikke høre på alt jeg gjør gerent! OK? Jeg er ikke sterk nok til å prøve og prøve og prøve og det fortsatt ikke er godt nok. Jeg er ikke vandt til å prøve så jævlig. Det er slitsomt. 

Heldigvis har jeg Lucy. Det er ingenting som er bedre enn en puseklem når man føler seg misslykka. Det er noe med det søte lille vesenet som kommer bort til deg og stryker seg inntil kinnet ditt, maler stille. Så utrolig god, trygg og varm. Og jeg må flytte fra henne, jeg vet at hun har det bra hos mamma, men hun har alltid vært min pus, og jeg er den hun har nermest, og hun er den jeg har nermest her i verden. Ei katte? ja en kat. Jeg er så ufattelig glad i henne og jeg vill ikke reise fra henne. Jeg starter hver morgen med å sitte å kose med henne, jeg sitter å koser med henne nå og jeg får ikke sove om hun ikke ligger å maler i fotenden eller på puta. Jeg vill ikke flytte fra pusen min og bare se henne i noen helger. Jeg skulle ønske jeg kunne hatt henne med over alt og at hun ble like gammel som meg, og at broren hennes fortsat levde. Det har gått 5 år siden han døde og jeg savner lusiferen min like mye enda. 

Det mest slitsomme er at det er meg selv jeg ikke klarer å leve opp til aller mest. Men jeg skal i hvertfall ut å jogge i regnveret, kaldt og jævlig men nødvendig. Jeg vill være konfertabelt i mitt egent skinn. Ikke bare føle meg som et fleskeberg og bli trist når jeg tenker på hvor feit jeg faktisk er. Jeg vill ha tynne ben. Tynne lår, så jeg kan ta Ozzy protrett. Utstående hofteben. Smalere midje. Større pupper. Strammere rumpe. Tynnere fingre, stramme armer, ikke fett på mage, tynnere alt. 

Jeg trenger alkohol, litt morro nå..  for selv om jeg syns det kan være gøy å se sånn her ut i noen timer, så er ikke det helt meg... Jeg er ikke perfekt og jeg orker ikke prøve mer heller. 




 

7 kommentarer

kjempekjempe bra skrevet! og kjempefint bilde " elsker stilen din! :D (ThanxFrUrComnt!) :D

LIS▲ BJ

09.05.2012 kl.21:34

fint skrevet! og så fin du er på håret:)))

vaniljeogpepper

09.05.2012 kl.21:51

Forventninger...en del av selve livet -man driter seg ut,slik er og livet og dårlige valg er og en del av livet-ut av alt dette får man erfaring..Erfaringen skal være med på å gi deg styrke til å ta et annet valg ved en samme situasjon...

Alkohol er en 'billi' løsning-and u know it!!Da er jogging i regnet et jævla mye bedre alternativ:)))

Jeg syntes du ser helt perfekt ut.....men hva vet vel jeg;p

Maria.

09.05.2012 kl.22:48

Du er veldig søt. Skjønner det der med forventninger ja.

Trois Étoiles

10.05.2012 kl.10:15

sv; det har det jo vært en stund. men jeg tror jeg alltid har vært en liten sigøyner. hehe :) og ikke minst indianer

iTonjemusic - Musikkblogg

10.05.2012 kl.10:27

Bra innlegg! Vær deg selv, det er mer enn bra nok :)

Ayla Magnussen

10.05.2012 kl.12:51

Fine deg <3 Og Lucy er fin! Alle har forventninger til andre, ikke minst barna sine, men du er deg, og du er fantastisk :D

Skriv en ny kommentar